Skogmusa
fakta_om_skogmus.mp3 | |
File Size: | 3537 kb |
File Type: | mp3 |
Her kan du høre teksten om skogmusa lest inn som mp3-fil.
Storskogmus
apodemus flavicollis
Familie: Skogmusa tilhører smågnagerfamilien.
Lengde: Skogmusa har en kroppslengde på 90-125 mm. Halen har en lengde rundt 90 til 130 mm.
Vekt: En godt utvokst skogmus veier fra 20 til 50 gram
Levealder: I fangenskap opptil 5 år, men det er svært få skogmus som blir mer enn halvannet år gamle.
Forplantning: Skogmusa kan i løpet av sommeren få 2-4 kull med unger, hvert med 3-7 unger. De av ungene som er født tidlig på sesongen, kan etter ca to måneder selv få unger.
Drektighetstid: 21-26 dager
Leveområder: Finnes langs kysten opp til Trondheimsfjorden og i dalførene på Østlandet.
Kjennetegn: Ryggen har en brunrød farge, mens buken er hvit. Øynene og ørene er store og halen er lengre enn hode og kropp. Den har et gult tverrbånd eller flekk på strupen.
Mat: Hovedsaklig plantekost og særlig frø. Nøtter, skudd fra forskjellige planter eller forskjellige larver og pupper. Den er ikke kresen.
Bolig og levesett: Som oftest legges bolet i ganger under bakken, men kan også finnes i tette busker og tuer. Dessuten blir fuglekasser av og til brukt enten som bol eller matlager. Lever i familiegrupper, oftest i gangsystemer under bakken. Nattaktiv og både løper, svømmer og klatrer godt.
Spor: Det er svært sjelden at sporavtrykkene fra framføttene ses. Bakføttene har en lengde på ca 2,5 cm. Siden halen til skogmusa er svært lang, kan man ofte se slepemerker etter den.
Ekskrementer: Ekskrementene har en mørk farge, er ca 5 mm lange og har avlang form. De kan være vanskelig å skille fra andre musearter.
Fiender: Skogmusa har mange fiender. Både rødrev, mår og forskjellige uglearter setter pris på en musekropp eller to.
apodemus flavicollis
Familie: Skogmusa tilhører smågnagerfamilien.
Lengde: Skogmusa har en kroppslengde på 90-125 mm. Halen har en lengde rundt 90 til 130 mm.
Vekt: En godt utvokst skogmus veier fra 20 til 50 gram
Levealder: I fangenskap opptil 5 år, men det er svært få skogmus som blir mer enn halvannet år gamle.
Forplantning: Skogmusa kan i løpet av sommeren få 2-4 kull med unger, hvert med 3-7 unger. De av ungene som er født tidlig på sesongen, kan etter ca to måneder selv få unger.
Drektighetstid: 21-26 dager
Leveområder: Finnes langs kysten opp til Trondheimsfjorden og i dalførene på Østlandet.
Kjennetegn: Ryggen har en brunrød farge, mens buken er hvit. Øynene og ørene er store og halen er lengre enn hode og kropp. Den har et gult tverrbånd eller flekk på strupen.
Mat: Hovedsaklig plantekost og særlig frø. Nøtter, skudd fra forskjellige planter eller forskjellige larver og pupper. Den er ikke kresen.
Bolig og levesett: Som oftest legges bolet i ganger under bakken, men kan også finnes i tette busker og tuer. Dessuten blir fuglekasser av og til brukt enten som bol eller matlager. Lever i familiegrupper, oftest i gangsystemer under bakken. Nattaktiv og både løper, svømmer og klatrer godt.
Spor: Det er svært sjelden at sporavtrykkene fra framføttene ses. Bakføttene har en lengde på ca 2,5 cm. Siden halen til skogmusa er svært lang, kan man ofte se slepemerker etter den.
Ekskrementer: Ekskrementene har en mørk farge, er ca 5 mm lange og har avlang form. De kan være vanskelig å skille fra andre musearter.
Fiender: Skogmusa har mange fiender. Både rødrev, mår og forskjellige uglearter setter pris på en musekropp eller to.
Storskogmusa - en ivrig gnager
Store ører og lang hale - Når temperaturen begynner å falle og marken etter hvert blir dekket av et hvitt teppe, blir det vanskeligere for våre små gnagere å finne nok føde. Da har de lett for å trenge inn i hus og hytter. Med sine kraftige og sylskarpe tenner knasker de seg med letthet gjennom tre og plast, ja, selv ikke en murvegg ser ut til å klare å stoppe disse ivrige krabatene.
Tennene til skogmusa vokser så lenge dyret lever. For at de ikke skal bli for store, må musa stadig slite dem ned. Dette er nok hovedgrunnen til at skogmusa må bite og gnage på alt den kommer kommer over.
Tennene til skogmusa vokser så lenge dyret lever. For at de ikke skal bli for store, må musa stadig slite dem ned. Dette er nok hovedgrunnen til at skogmusa må bite og gnage på alt den kommer kommer over.