nATURTYPER I NORGE
Planter og dyr er avhengige av spesielle omgivelser og klima for å trives. Derfor er det viktig at man er kjent med ulike naturtyper når man skal undersøke et økosystem. I denne teksten skal vi nevne fire hovedområder.
FERSKVANN
Næringsrike vann er vann i områder med næringsrik grunn, for eksempel i nærheten av jordbruksområder. I slike vann vokser det ofte mange planter og alger, og næringsrike vann kan derfor være litt grumsete og uklare. Plantene lager gode livsvilkår for insekter, fugl og fisk. Ofte er slike innsjøer svakt basisk, dvs. en pH-verdi på over 7.
Næringsfattige vann finner vi ofte på fjellet. Det er klart vann, og lyset rekker langt ned i vannet. Ørreten trives godt i næringsfattige vann, for her finnes det ikke større fisk som spiser ørretyngel.
Myrvannsjø er innsjøer omgitt av myrer. Vannet er surt, og har en pH på ned mot 3-4. Myrvannsjøer er næringsfattige og har ofte en brun farge på vannet. Fordi det skjer en stor nedbryting av planterester i vannet er vannet oksygenfattig.
Myrer er svært fuktige områder som er dekket med et torvlag. Nede i myra vil du finne døde planterester, og de brytes ned av mikroorganismer som jobber uten luft (anaerobt). Nedbrytingen går derfor veldig sakte, ofte saktere enn produksjonen av nye planter. Dermed vil det hope seg opp med døde planter, og vi får dannet torv. Myrer holder svært godt på vann, og kan blant annet hindre flom under høy snøsmelting.
Elver og bekker er resultatet av overskudd av smeltevann og regnvann. I rennende vann er det vanskelig for vannplanter å få feste. Planter og dyr bruker ofte den stri strømmen til å spre frø, egg og larver. Dyr som lever i bekker og elver er tilpasset et liv i den strie strømmen. Smådyr kan være flate i formen med festeorganer for å holde seg fast, mens fisk må være i stand til å svømme i strømmen. Fordi vannet i elver og bekker hele tiden blir blandet med mye luft er det oksygenrikt.
SKOG
Barskog
Løvskog
LANDSKAP
Fjellandskap er området over tregrensa, altså der det ikke finnes skog. Jo lengre opp vi kommer på fjellet, jo mer ekstreme blir leveforholdene. Her er det vanskelig for planter å klare seg.
Havstrand/kystlandskap. Området ved sjøen preges av bølger og saltet fra vannet, samt av temperaturen og fuktigheten fra lufta. Norges kyst har et varierende utseende; noen steder går berget rett ned i sjøen, mens andre steder har vi vakre sandstrender.
Kulturlandskap er områder som vi mennesker har vært med på å forme. Gjennom jordbruk, skogbruk og dyrehold har menneskene påvirket og formet naturen til det vi kaller for kulturlandskap.
JORDTYPER
Brunjord finner vi under løvskogen. Her brytes døde planterester raskt ned til moldjord. Meitemarken trives godt i moldjorda og gjør jorda porøs og gjennomtrengelig for vann. Under moldjorda finnes jord som omtrent ikke er påvirket av lagene over.
Podsol er jorda under granskogen. Barnåler brytes ned mye saktere enn bladene fra løvskogen. Barnålene inneholder i tillegg forbindelser som gjør jorda sur, og det gjør av det dannes spesielle fargelag i jorda. Øverst finner vi et lag med løse barnåler og annet dødt plantemateriale. Under dette finner vi et mørkt jordlag hvor det foregår en sakte nedbrytning. Så vil vi finne en skarp grense mot et lysegrått lag som kalles bleikjord. Denne jorda er bleik fordi syre har løst opp mange av saltene som var der. Syren har løst opp saltene til ioner og de transporteres med vann lengre ned i jorda til et område kalles et utfellingslag. Fordi mange av ionene er jernioner, vil de, når de lager salter igjen, bli rustrøde. Og derfor vil dette jordlaget ha en rustrød farge. Under utfellingslaget er det jord som ikke er påvirket av lagene over.
FERSKVANN
Næringsrike vann er vann i områder med næringsrik grunn, for eksempel i nærheten av jordbruksområder. I slike vann vokser det ofte mange planter og alger, og næringsrike vann kan derfor være litt grumsete og uklare. Plantene lager gode livsvilkår for insekter, fugl og fisk. Ofte er slike innsjøer svakt basisk, dvs. en pH-verdi på over 7.
Næringsfattige vann finner vi ofte på fjellet. Det er klart vann, og lyset rekker langt ned i vannet. Ørreten trives godt i næringsfattige vann, for her finnes det ikke større fisk som spiser ørretyngel.
Myrvannsjø er innsjøer omgitt av myrer. Vannet er surt, og har en pH på ned mot 3-4. Myrvannsjøer er næringsfattige og har ofte en brun farge på vannet. Fordi det skjer en stor nedbryting av planterester i vannet er vannet oksygenfattig.
Myrer er svært fuktige områder som er dekket med et torvlag. Nede i myra vil du finne døde planterester, og de brytes ned av mikroorganismer som jobber uten luft (anaerobt). Nedbrytingen går derfor veldig sakte, ofte saktere enn produksjonen av nye planter. Dermed vil det hope seg opp med døde planter, og vi får dannet torv. Myrer holder svært godt på vann, og kan blant annet hindre flom under høy snøsmelting.
Elver og bekker er resultatet av overskudd av smeltevann og regnvann. I rennende vann er det vanskelig for vannplanter å få feste. Planter og dyr bruker ofte den stri strømmen til å spre frø, egg og larver. Dyr som lever i bekker og elver er tilpasset et liv i den strie strømmen. Smådyr kan være flate i formen med festeorganer for å holde seg fast, mens fisk må være i stand til å svømme i strømmen. Fordi vannet i elver og bekker hele tiden blir blandet med mye luft er det oksygenrikt.
SKOG
Barskog
- Furuskog: Furua tåler både tørke og næringsfattig jord, og derfor finner vi furuskogen de fleste steder i Norge.
- Granskog: Grana må ha det mer fuktig, og er derfor mer kravstor enn furua. Grana klarer seg også på næringsfattig jord, men den må altså ha mer næring enn furua.
Løvskog
- Varmekjær løvskog. Enkelte trær trives best hvor det ikke er for kaldt, og disse trærne finner vi derfor stort sett bare langs kysten sør i Norge. Dette gjelder tresorter som bøk, eik og hassel.
- Hardføre løvskoger. Løvtrær som bjørk, selje, rogn og osp stiller ikke store krav til temperatur. Disse treslagene finner vi derfor i nesten hele landet, bortsett fra på fjellet. Fjellbjørka er det løvtreet som vokser lengst mot fjellet, og fjellbjørkeskogen utgjør det vi ofte kaller tregrensa. I høyden over tregrensa finnes det ikke lenger noen skog.
LANDSKAP
Fjellandskap er området over tregrensa, altså der det ikke finnes skog. Jo lengre opp vi kommer på fjellet, jo mer ekstreme blir leveforholdene. Her er det vanskelig for planter å klare seg.
Havstrand/kystlandskap. Området ved sjøen preges av bølger og saltet fra vannet, samt av temperaturen og fuktigheten fra lufta. Norges kyst har et varierende utseende; noen steder går berget rett ned i sjøen, mens andre steder har vi vakre sandstrender.
Kulturlandskap er områder som vi mennesker har vært med på å forme. Gjennom jordbruk, skogbruk og dyrehold har menneskene påvirket og formet naturen til det vi kaller for kulturlandskap.
JORDTYPER
Brunjord finner vi under løvskogen. Her brytes døde planterester raskt ned til moldjord. Meitemarken trives godt i moldjorda og gjør jorda porøs og gjennomtrengelig for vann. Under moldjorda finnes jord som omtrent ikke er påvirket av lagene over.
Podsol er jorda under granskogen. Barnåler brytes ned mye saktere enn bladene fra løvskogen. Barnålene inneholder i tillegg forbindelser som gjør jorda sur, og det gjør av det dannes spesielle fargelag i jorda. Øverst finner vi et lag med løse barnåler og annet dødt plantemateriale. Under dette finner vi et mørkt jordlag hvor det foregår en sakte nedbrytning. Så vil vi finne en skarp grense mot et lysegrått lag som kalles bleikjord. Denne jorda er bleik fordi syre har løst opp mange av saltene som var der. Syren har løst opp saltene til ioner og de transporteres med vann lengre ned i jorda til et område kalles et utfellingslag. Fordi mange av ionene er jernioner, vil de, når de lager salter igjen, bli rustrøde. Og derfor vil dette jordlaget ha en rustrød farge. Under utfellingslaget er det jord som ikke er påvirket av lagene over.