Haren
| fakta_om_hare.mp3 |
Her kan du høre teksten om haren lest inn som mp3-fil.
(c) Banangraut
Hare
Lepus timidus. Oversatt fra latinsk betyr det engstelig. (Men haren er nok ikke reddere enn andre dyr, selv om du nok ofte har hørt uttrykket reddhare).
Fakta om hare:
Familie: Harefamilien.
Lengde: Opptil 60 cm.
Vekt: 2-2,5 kg.
Levealder: Opptil 14 år.
Forplantning: Haren blir kjønnsmoden når den er ett år. I Norge føder haren vanligvis 2 kull i året. Hvert harekull har 2-7 unger, i gjennomsnitt 3. Haren parrer seg mars-august. Når hareungene fødes, veier de ikke mer enn ca 200 gram. Haren lager ikke noe bol eller hi for ungene sine, men føder på en mose - eller gressflekk, under en steinhelle eller under en busk. Ungene har god, varm pels når de blir født, og øynene er åpne. Hareungene må rask klare seg alene. Allerede de første dagene stikker haremor stadig avgårde. Hun kommer bare tilbake til ungene for å gi dem næringsrik melk. Etterhvert som ungene blir større beveger de seg stadig mer omkring. Allerede når de er en uke gamle begynner de å spise ulike planter. Hareungene vokser raskt, og når de er én måned er de allerede 1 kg tunge. De er like store som en voksen hare når de er fire måneder gamle.
Drektighetstid: Omkring 50 døgn.
Utbredelse: Haren lever over hele Nord-Europa og finnes over hele Norge. Den trives i all slags terreng, men liker seg best der det er kuppert. Den foretrekker områder med gress og løvtrær.
Kjennetegn: Haren har lange, kraftige bakbein. Frembeina er tynnere og kortere. Haren har kort hale og lange ører med svart spiss. På sommeren er den gråbrun med hvit underside. På vinteren er pelsen hvit, med unntak av ørespissene som fremdeles er svart.
Mat: Haren spiser gress og planter, lyng og kvister, bark og skudd av ulike løvtrær.
Bolig: Haren lager ikke noe bol eller hi når ungene skal fødes.
Spor: Haren plasserer føttene sine som oftest skrått bak hverandre. Haren beveger seg som regel i sprang med bakfotsporene foran sporene fra framlabbene. Det er enklest å se hvor haren har hoppen om vinteren. Hvis du følger harens fotspor kan du finne ut hvor den har beitet og hva den har spist i løpet av natten. Harens bitespor er enkle å kjenne igjen ved at den gnager greinene nesten bare for bark.
Ekskrementer: Harens ekskrementer er sylinderrunde med en diameter på 1,5-2 cm. De er mørkebrun når de er ferske, men blir lysere etter hvert. Fargen og størrelsen på harens ekskrementer kan variere etter hva haren har spist. Haren bæsjer mye - i løpet av et døgn kan en voksen hare gi fra seg 300-600 perler (ekskrementer).
Fiender: Haren har mange fiender. Både dyr og fugler jakter gjerne på den. Rødreven og hønsehauken er harens viktigste fiender.
Lepus timidus. Oversatt fra latinsk betyr det engstelig. (Men haren er nok ikke reddere enn andre dyr, selv om du nok ofte har hørt uttrykket reddhare).
Fakta om hare:
Familie: Harefamilien.
Lengde: Opptil 60 cm.
Vekt: 2-2,5 kg.
Levealder: Opptil 14 år.
Forplantning: Haren blir kjønnsmoden når den er ett år. I Norge føder haren vanligvis 2 kull i året. Hvert harekull har 2-7 unger, i gjennomsnitt 3. Haren parrer seg mars-august. Når hareungene fødes, veier de ikke mer enn ca 200 gram. Haren lager ikke noe bol eller hi for ungene sine, men føder på en mose - eller gressflekk, under en steinhelle eller under en busk. Ungene har god, varm pels når de blir født, og øynene er åpne. Hareungene må rask klare seg alene. Allerede de første dagene stikker haremor stadig avgårde. Hun kommer bare tilbake til ungene for å gi dem næringsrik melk. Etterhvert som ungene blir større beveger de seg stadig mer omkring. Allerede når de er en uke gamle begynner de å spise ulike planter. Hareungene vokser raskt, og når de er én måned er de allerede 1 kg tunge. De er like store som en voksen hare når de er fire måneder gamle.
Drektighetstid: Omkring 50 døgn.
Utbredelse: Haren lever over hele Nord-Europa og finnes over hele Norge. Den trives i all slags terreng, men liker seg best der det er kuppert. Den foretrekker områder med gress og løvtrær.
Kjennetegn: Haren har lange, kraftige bakbein. Frembeina er tynnere og kortere. Haren har kort hale og lange ører med svart spiss. På sommeren er den gråbrun med hvit underside. På vinteren er pelsen hvit, med unntak av ørespissene som fremdeles er svart.
Mat: Haren spiser gress og planter, lyng og kvister, bark og skudd av ulike løvtrær.
Bolig: Haren lager ikke noe bol eller hi når ungene skal fødes.
Spor: Haren plasserer føttene sine som oftest skrått bak hverandre. Haren beveger seg som regel i sprang med bakfotsporene foran sporene fra framlabbene. Det er enklest å se hvor haren har hoppen om vinteren. Hvis du følger harens fotspor kan du finne ut hvor den har beitet og hva den har spist i løpet av natten. Harens bitespor er enkle å kjenne igjen ved at den gnager greinene nesten bare for bark.
Ekskrementer: Harens ekskrementer er sylinderrunde med en diameter på 1,5-2 cm. De er mørkebrun når de er ferske, men blir lysere etter hvert. Fargen og størrelsen på harens ekskrementer kan variere etter hva haren har spist. Haren bæsjer mye - i løpet av et døgn kan en voksen hare gi fra seg 300-600 perler (ekskrementer).
Fiender: Haren har mange fiender. Både dyr og fugler jakter gjerne på den. Rødreven og hønsehauken er harens viktigste fiender.
Haren - skogens reddhare
Av alle dyrene som lever i skogen, blir haren ofte sett på som dum, godtroende og redd. Haren kan nok virke både redd og feig, men det er ikke så rart. Den har mange fiender både på bakken og i lufta. Så haren kan aldri føle seg helt trygg. Den må alltid være på vakt mot fiender, enten den ligger og hviler seg i ly av nattemørket eller om den hopper omkring på jakt etter mat. Haren ser og hører svært godt, og er derfor flink til å oppdage farer i god tid. Når som helst kan den bli angrepet av hubro, rev, gaupe eller en kongeørn. Derfor må haren alltid være på vakt og stikke av så fort den føler seg truet. Når haren rømmer fra en fiende kan den komme opp i en utrolig fart, hele 70-80 km i timen. Det er like fort som en bil!
Haren er mest aktiv på natten, tidlig på morgenen eller når det begynner å bli mørkt på ettermiddagen. Den er på matjakt stort sett hele natten. Når det er mørkt ute kan den lettere gjemme seg for sine mange fiender. Da kan den gjemme i ly av mørket.
På dagen ligger haren i ro under en busk og hviler seg. Haren er et veldig stille dyr, den lager nesten ikke lyd.
Harens ekskrementer er veldig rik på næring. Derfor spiser haren av og til sin egen bæsj! Det høres kanskje litt rart ut at haren spiser sin egen bæsj, men for haren er dette en viktig måte å få i seg nok næring på.
Haren er mest aktiv på natten, tidlig på morgenen eller når det begynner å bli mørkt på ettermiddagen. Den er på matjakt stort sett hele natten. Når det er mørkt ute kan den lettere gjemme seg for sine mange fiender. Da kan den gjemme i ly av mørket.
På dagen ligger haren i ro under en busk og hviler seg. Haren er et veldig stille dyr, den lager nesten ikke lyd.
Harens ekskrementer er veldig rik på næring. Derfor spiser haren av og til sin egen bæsj! Det høres kanskje litt rart ut at haren spiser sin egen bæsj, men for haren er dette en viktig måte å få i seg nok næring på.
