Grevlingen
fakta_om_grevling.mp3 | |
File Size: | 4174 kb |
File Type: | mp3 |
Her kan du høre teksten om grevlingen lest inn som mp3-fil.
GREVLING
Meles meles
Fakta om grevling:
Familie: Mårfamilien.
Lengde: Kroppen til grevlingen kan bli nesten 90 cm. Halen er omtrent 20 cm.
Vekt: Opptil ca 20 kg.
Levealder: Grevlingen kan bli opptil 15 år.
Forplantning: Grevlingen blir kjønnsmoden når den er 1-2 år. Paringen skjer i vintermånedene og på forsommeren. Ungene fødes i kull på 2-5 unger i februar-mars.
Drektighetstid: 9-10 måneder.
Leveområder: Grevlingen trives i tørr løvskog med kratt og kort avstand til dyrket mark. Trives gjerne i nærheten av bebyggelse med store villahager.
Kjennetegn: Grevlingen har korte bein og kort hale. Den har grå pels med hvitt hode. Hodet har svarte bånd fra snuten, forbi øynene til nakken.
Mat: Grevlingen er altetende, og spiser omtrent alt den kommer over.
Bolig og levesett: Ligger ofte i sandskråninger eller i berguren. Ofte kan det ligge en oppgravd haug med en renne i midten foran hi-åpningen. Grevlingen er helt avhengig av hiet sitt, som den benytter år etter år. Etter hvert kan hiet bli på flere etasjer med mange åpninger. Grevlingen sover seg gjennom vinteren i hiet sitt. Grevlingen lever et rolig familieliv. Foreldrene og ungene i en grevlingfamilie kjenner hverandre på lukta.
Spor: Sporavtrykket ligner mer på et lite bjørnespor enn andre mårdyrs. Har fem tær, og de lange graveklørne på framføttene sees tydelig. Framfoten har en lengde på 5-7 cm og en bredde på 4-6 cm. Bakfoten, som er litt mindre, har en lengde på 4,5-6,5 cm og er ca 4,5 cm bred.
Ekskrementer: Ekskrementene, som gjerne legges i en oppgravd grop, er runde, litt avlange med en tykkelse på ca 2 cm.
Fiender: Grevlingen har alltid vært forfulgt av mennesket. Grevlingens verste fiende er bilen, og hvert år blir mange tusen dyr drept i trafikken.
Meles meles
Fakta om grevling:
Familie: Mårfamilien.
Lengde: Kroppen til grevlingen kan bli nesten 90 cm. Halen er omtrent 20 cm.
Vekt: Opptil ca 20 kg.
Levealder: Grevlingen kan bli opptil 15 år.
Forplantning: Grevlingen blir kjønnsmoden når den er 1-2 år. Paringen skjer i vintermånedene og på forsommeren. Ungene fødes i kull på 2-5 unger i februar-mars.
Drektighetstid: 9-10 måneder.
Leveområder: Grevlingen trives i tørr løvskog med kratt og kort avstand til dyrket mark. Trives gjerne i nærheten av bebyggelse med store villahager.
Kjennetegn: Grevlingen har korte bein og kort hale. Den har grå pels med hvitt hode. Hodet har svarte bånd fra snuten, forbi øynene til nakken.
Mat: Grevlingen er altetende, og spiser omtrent alt den kommer over.
Bolig og levesett: Ligger ofte i sandskråninger eller i berguren. Ofte kan det ligge en oppgravd haug med en renne i midten foran hi-åpningen. Grevlingen er helt avhengig av hiet sitt, som den benytter år etter år. Etter hvert kan hiet bli på flere etasjer med mange åpninger. Grevlingen sover seg gjennom vinteren i hiet sitt. Grevlingen lever et rolig familieliv. Foreldrene og ungene i en grevlingfamilie kjenner hverandre på lukta.
Spor: Sporavtrykket ligner mer på et lite bjørnespor enn andre mårdyrs. Har fem tær, og de lange graveklørne på framføttene sees tydelig. Framfoten har en lengde på 5-7 cm og en bredde på 4-6 cm. Bakfoten, som er litt mindre, har en lengde på 4,5-6,5 cm og er ca 4,5 cm bred.
Ekskrementer: Ekskrementene, som gjerne legges i en oppgravd grop, er runde, litt avlange med en tykkelse på ca 2 cm.
Fiender: Grevlingen har alltid vært forfulgt av mennesket. Grevlingens verste fiende er bilen, og hvert år blir mange tusen dyr drept i trafikken.
Grevlingen - den altetende graveren
Du kjenner nok til grevlingen, men har du sett den? Det er ikke så mange som har sett den. Det skyldes at grevlingen stort sett holder seg skjult hele dagen. Når sola går ned, og det begynner å skumre, kryper den ut av hiet for å finne seg noe å spise. Med små gryntelyder tusler den med snuten langs bakken, og finner den noe spiselig så går det ned med det samme.
Men grevlingen er ingen stor jeger. Den er for lat til å løpe lenge etter et byttedyr. For at grevlingen skal ha sjanse til å ta dyret, må nok byttedyret være skadet eller syk. Grevlingen er ingen kresen fyr - den sier ikke nei takk til et dødt dyr. Den spiser omtrent alt mulig!
Grevlingen har spesielle tenner. Foran i kjeften har den typiske rovdyrtenner, mens jekslene ligner mer på planteeternes jeksler.
Grevlingen lager mange lyder, og den hører godt. Grevlinger “snakker” saammen.
Men grevlingen er ingen stor jeger. Den er for lat til å løpe lenge etter et byttedyr. For at grevlingen skal ha sjanse til å ta dyret, må nok byttedyret være skadet eller syk. Grevlingen er ingen kresen fyr - den sier ikke nei takk til et dødt dyr. Den spiser omtrent alt mulig!
Grevlingen har spesielle tenner. Foran i kjeften har den typiske rovdyrtenner, mens jekslene ligner mer på planteeternes jeksler.
Grevlingen lager mange lyder, og den hører godt. Grevlinger “snakker” saammen.