Elgen
fakta_om_elg.mp3 | |
File Size: | 5686 kb |
File Type: | mp3 |
Elg
Alces alces.
Hannen kalles elgokse, hunnen kalles elgku og ungen kalles kalv.
Fakta om elg:
Familie: Hjortefamilien.
Høyde: Kroppen til elgen er diger med en skulderhøyde på mer enn 2 meter.
Vekt: En voksen elgokse kan veie opptil 7-800 kg. Kua er mindre.
Levealder: Elgen kan bli opptil 25 år.
Forplantning: Elgen blir kjønnsmoden i 2 årsalderen. Den parrer seg i september-oktober, og kalvene kommer i mai-juni. Elgkuer som får kalver for første gang, føder alltid bare 1 kalv, mens eldre kuer får kull på 1-3 kalver. Elgkalver vokser veldig rakst. En nyfødt kalv veier ca 10 kg, men i løpet av noen få måneder veier den nesten 150 kg. Elgkuene er gode mødre, og er svært opptatt av kalvene sine. Elgoksen er ikke så gode fedre, og går egne veier etter at kalvene er født. De skjenker ikke ku og kalver en tanke.
Drektighetstid: 8 måneder.
Utbredelse: Elgen lever over hele landet. Elgen trives i barskogområder med mye løvtrær innimellom. Den lever som oftest skjult og stille. Elgen er et vanedyr, og har faste trekkruter og røminigsveier. Elgen liker å ha god oversikt, og hviler seg gjerne på små forhøyninger i terrenget.
Kjennetegn: Elgen har en stor kropp med gråbrun til mørkebrun pels. Elgen har lange, lyse bein og et stort hode. Den har en stor nese med store nesebor. Ørene er lange og store. Elgoksen har gevir.
Mat: Elgen spiser løv, lyng, urter (f. eks geiterams) og røtter. Om vinteren spiser den bark og kvister fra ulike trær.
Bolig: En brunstgrop er en grop som oksen har gravd i skogbunnen. Elgoksen tisser lenge og mye i gropa før han til slutt ruller seg i gropa for å få mest mulig av denne parfymen inn i pelsen sin. Elgkuene liker denne sterke urinlukten, og blir interessert i elgoksen. De holder seg da i nærheten av disse gropene. Når de møter elgoksen, kan de bli vilt forelsket i den staselige oksen som lukter så godt. Da er det klart for parring.
Spor: Elgen har store sporavtrykk. I Norge er det bare bjørnen som har større sporavtrykk. Sporavtrykkene er 12-16 cm. Formen på sporene er avlang og spiss. Kua og kalven har mindre sporavtrykk. Elgen beveger seg nesten alltid i gange eller trav, og skrittlengden er 1,5-2 meter. Hvis elgen blir forfulgt kan den bevege seg i galopp eller sprang. I skogen kan man også ofte se beitespor etter elgen. Da kan man for eksempel se kvister og greiner som er brukket, kvister hvor all bark er fjernet, og beitespor på trær og busker.
Ekskrementer: På vinteren er bæsjen til elgen tørr og har en rund form. De er ca 2-3 cm i diameter, og er litt spissere i den ene enden. Da kan man også se grove plantedeler i bæsjen. Om sommeren er bæsjen litt løsere og klumper seg ofte sammen.
Fiender: Mennesker
Alces alces.
Hannen kalles elgokse, hunnen kalles elgku og ungen kalles kalv.
Fakta om elg:
Familie: Hjortefamilien.
Høyde: Kroppen til elgen er diger med en skulderhøyde på mer enn 2 meter.
Vekt: En voksen elgokse kan veie opptil 7-800 kg. Kua er mindre.
Levealder: Elgen kan bli opptil 25 år.
Forplantning: Elgen blir kjønnsmoden i 2 årsalderen. Den parrer seg i september-oktober, og kalvene kommer i mai-juni. Elgkuer som får kalver for første gang, føder alltid bare 1 kalv, mens eldre kuer får kull på 1-3 kalver. Elgkalver vokser veldig rakst. En nyfødt kalv veier ca 10 kg, men i løpet av noen få måneder veier den nesten 150 kg. Elgkuene er gode mødre, og er svært opptatt av kalvene sine. Elgoksen er ikke så gode fedre, og går egne veier etter at kalvene er født. De skjenker ikke ku og kalver en tanke.
Drektighetstid: 8 måneder.
Utbredelse: Elgen lever over hele landet. Elgen trives i barskogområder med mye løvtrær innimellom. Den lever som oftest skjult og stille. Elgen er et vanedyr, og har faste trekkruter og røminigsveier. Elgen liker å ha god oversikt, og hviler seg gjerne på små forhøyninger i terrenget.
Kjennetegn: Elgen har en stor kropp med gråbrun til mørkebrun pels. Elgen har lange, lyse bein og et stort hode. Den har en stor nese med store nesebor. Ørene er lange og store. Elgoksen har gevir.
Mat: Elgen spiser løv, lyng, urter (f. eks geiterams) og røtter. Om vinteren spiser den bark og kvister fra ulike trær.
Bolig: En brunstgrop er en grop som oksen har gravd i skogbunnen. Elgoksen tisser lenge og mye i gropa før han til slutt ruller seg i gropa for å få mest mulig av denne parfymen inn i pelsen sin. Elgkuene liker denne sterke urinlukten, og blir interessert i elgoksen. De holder seg da i nærheten av disse gropene. Når de møter elgoksen, kan de bli vilt forelsket i den staselige oksen som lukter så godt. Da er det klart for parring.
Spor: Elgen har store sporavtrykk. I Norge er det bare bjørnen som har større sporavtrykk. Sporavtrykkene er 12-16 cm. Formen på sporene er avlang og spiss. Kua og kalven har mindre sporavtrykk. Elgen beveger seg nesten alltid i gange eller trav, og skrittlengden er 1,5-2 meter. Hvis elgen blir forfulgt kan den bevege seg i galopp eller sprang. I skogen kan man også ofte se beitespor etter elgen. Da kan man for eksempel se kvister og greiner som er brukket, kvister hvor all bark er fjernet, og beitespor på trær og busker.
Ekskrementer: På vinteren er bæsjen til elgen tørr og har en rund form. De er ca 2-3 cm i diameter, og er litt spissere i den ene enden. Da kan man også se grove plantedeler i bæsjen. Om sommeren er bæsjen litt løsere og klumper seg ofte sammen.
Fiender: Mennesker
Elgen - skogens konge
Elgen bærer tittelen skogens konge med rette. Elgen er det største hjortedyret som i dag lever på jorda, og er det største ville dyret på landjorda i hele Europa. De er respektert og fryktet blant de andre dyrene i skogen.
Elgkuene samler seg ikke i flokker slik som andre hjortedyr gjør. Elgoksen har da selvfølgelig heller ikke harem slik slekningen hjorten har. Derfor må elgoksen gjennom en hard konkurranse hver høst for å trekke til seg oppmerksomheten til elgkuene. Parringssessongen er derfor en tøff tid for oksen, og derfor er den ofte svært irritabel og aggressiv på høsten. Da kan den også være aggressiv ovenfor mennekser.
Vet du at størrelsen på elgoksens gevir forteller hvor mektig den er? Elgokser med mindre gevir holder respektfull avstand til elgokser med større gevir. Hvis det hersker tvil om hvem som er mest mektig av to elgokser, braker oksene sammen i en skikkelig slosskamp.
Elgkuene samler seg ikke i flokker slik som andre hjortedyr gjør. Elgoksen har da selvfølgelig heller ikke harem slik slekningen hjorten har. Derfor må elgoksen gjennom en hard konkurranse hver høst for å trekke til seg oppmerksomheten til elgkuene. Parringssessongen er derfor en tøff tid for oksen, og derfor er den ofte svært irritabel og aggressiv på høsten. Da kan den også være aggressiv ovenfor mennekser.
Vet du at størrelsen på elgoksens gevir forteller hvor mektig den er? Elgokser med mindre gevir holder respektfull avstand til elgokser med større gevir. Hvis det hersker tvil om hvem som er mest mektig av to elgokser, braker oksene sammen i en skikkelig slosskamp.