fakta_om_bjorn.mp3 | |
File Size: | 4558 kb |
File Type: | mp3 |
Bjørnen
Bjørn
Ursus arctos. Hunnbjørnen kalles binne.
Fakta om bjørn:
Familie: Rovdyr
Lengde: Opptil 2,5 meter høy. Hannbjørnen veier mer enn binnene.
Vekt: Opptil 350 kg. Hannbjørnen veier mer enn binnene.
Levealder: Opptil 47 år.
Forplantning: Bjørnebinnene blir kjønnsmoden i 3-4 årsalderen. De er drektige i omtrent 8 måneder. Ungene fødes vanligvis i januar-februar. Ungene er ikke større enn rotter når de er nyfødte. Bjørneungene vokser raskt, fordi bjørnebinna har veldig næringsrik melk. Ungene holder seg sammen med moren til de er to-tre år gamle.
Drektighetstid: 8 måneder.
Leveområder: Bjørnen trives best skoger som ligger øde til. Den finnes oftest i villmarka.
Kjennetegn: Bjørnen er stor og brun. Den har korte ører og kort hale. Den beveger seg på en klumsete måte.
Mat: Bjørnen er spiser alt mulig, og er veldig tilpasningsdyktig. Den spiser det den finner. Bjørnen er et rovdyr, men spiser mest planter, bær (molte, blåbær, bringebær, skinntryte og krekling) og gress. Om våren jakter bjørnen noen ganger på elg. Er det ikke elg i området, leter bjørnen opp et byttedyr som er bitte lite. For det dyret bjørnen spiser mest av, er maur! Om våren oppsøker bjørnen maurtuer, og raserer dem fullstendig for å spise så mange maur som mulig. Bjørnen er ganske lat, og det er jo lettere for bjørnen å stå og slikke i seg maur enn å løpe etter større byttedyr. Mange sauebønder liker ikke bjørnen, for noen ganger spiser de også sauer som er ute på beite.
Bolig og levesett: Om vinteren går bjørnen i hi. Det er vanskelig for bjørnen å finne mat om vinteren. Da er det bedre å legge seg til å sove til matfatet er fullt igjen. Hiet bør være lunt og varmt, og det bør være godt gjemt for andre dyr. Bjørnen velger seg ofte ut en diger maurtue som den graver seg inn i. Noen ganger lager den seg også hi i steinrøyser eller huler i bergveggen. Bjørnen lever enslig.
Spor: Bjørnen har store sporavtrykk. Det er vanskelig å finne beitemerker etter bjørn ettersom det er så få av dem, og fordi den helst lever i villmarka.
Ekskrementer: Bjørnens bæsj er stor, og ligger i en haug.
Fiender: Bjørnen har ingen naturlige fiender i skogen. Mennesker får noen ganger tillatelse til å felle bjørn.
Ursus arctos. Hunnbjørnen kalles binne.
Fakta om bjørn:
Familie: Rovdyr
Lengde: Opptil 2,5 meter høy. Hannbjørnen veier mer enn binnene.
Vekt: Opptil 350 kg. Hannbjørnen veier mer enn binnene.
Levealder: Opptil 47 år.
Forplantning: Bjørnebinnene blir kjønnsmoden i 3-4 årsalderen. De er drektige i omtrent 8 måneder. Ungene fødes vanligvis i januar-februar. Ungene er ikke større enn rotter når de er nyfødte. Bjørneungene vokser raskt, fordi bjørnebinna har veldig næringsrik melk. Ungene holder seg sammen med moren til de er to-tre år gamle.
Drektighetstid: 8 måneder.
Leveområder: Bjørnen trives best skoger som ligger øde til. Den finnes oftest i villmarka.
Kjennetegn: Bjørnen er stor og brun. Den har korte ører og kort hale. Den beveger seg på en klumsete måte.
Mat: Bjørnen er spiser alt mulig, og er veldig tilpasningsdyktig. Den spiser det den finner. Bjørnen er et rovdyr, men spiser mest planter, bær (molte, blåbær, bringebær, skinntryte og krekling) og gress. Om våren jakter bjørnen noen ganger på elg. Er det ikke elg i området, leter bjørnen opp et byttedyr som er bitte lite. For det dyret bjørnen spiser mest av, er maur! Om våren oppsøker bjørnen maurtuer, og raserer dem fullstendig for å spise så mange maur som mulig. Bjørnen er ganske lat, og det er jo lettere for bjørnen å stå og slikke i seg maur enn å løpe etter større byttedyr. Mange sauebønder liker ikke bjørnen, for noen ganger spiser de også sauer som er ute på beite.
Bolig og levesett: Om vinteren går bjørnen i hi. Det er vanskelig for bjørnen å finne mat om vinteren. Da er det bedre å legge seg til å sove til matfatet er fullt igjen. Hiet bør være lunt og varmt, og det bør være godt gjemt for andre dyr. Bjørnen velger seg ofte ut en diger maurtue som den graver seg inn i. Noen ganger lager den seg også hi i steinrøyser eller huler i bergveggen. Bjørnen lever enslig.
Spor: Bjørnen har store sporavtrykk. Det er vanskelig å finne beitemerker etter bjørn ettersom det er så få av dem, og fordi den helst lever i villmarka.
Ekskrementer: Bjørnens bæsj er stor, og ligger i en haug.
Fiender: Bjørnen har ingen naturlige fiender i skogen. Mennesker får noen ganger tillatelse til å felle bjørn.
Bjørnen - bamsefar i skogen
Bjørnen er et av våre største rovdyr, men det er ikke så ofte at bamsefar går på jakt etter byttedyr. I de fleste områder der det er bjørn, er det like med byttedyr. Derfor spiser bjørnen mest planter og bær.
Bjørnen har mange kallenavn. Et av kallenavnene er “bamse brakar”. Ordet bamse kommer fra ordet “bangse” som betyr å gå skjevt og humpete. Ordet “bjørn” betyr “det brune dyret”.
Bjørnen har god hukommelse, og glemmer aldri et sted med mye mat.
Det er ikke så mye bjørn i Norge. Derfor har bjørnen har vært totalfredet i Norge siden 1973. Noen ganger er det likevel gitt tillatelse for å felle bjørn fordi den har drept for mange sauer. I dag er det omkring 100-200 bjørner i Norge.
Bjørnen har mange kallenavn. Et av kallenavnene er “bamse brakar”. Ordet bamse kommer fra ordet “bangse” som betyr å gå skjevt og humpete. Ordet “bjørn” betyr “det brune dyret”.
Bjørnen har god hukommelse, og glemmer aldri et sted med mye mat.
Det er ikke så mye bjørn i Norge. Derfor har bjørnen har vært totalfredet i Norge siden 1973. Noen ganger er det likevel gitt tillatelse for å felle bjørn fordi den har drept for mange sauer. I dag er det omkring 100-200 bjørner i Norge.